Antiimperialisme
Under kolonitiden brukte vestlige land militær og økonomisk makt for å undertrykke koloniene sine. Statene som ble til etter frigjøringen fra kolonimaktene, ligger i svært star grad innenfor den gruppen vi i dag kaller det globale sør. Men, frigjøring fra kolonialisme betydde ikke frigjøring fra imperialisme. Den historiske konteksten for imperialismen er viktig fordi den legger føringer for dagens imperialisme, i det at undertrykkerne og de undertrykkede er fortsatt de samme. I dag er det i all hovedsak tre former for imperialisme de vestlige landene benytter seg av for å undertrykke det globale sør.
Den første formen for imperialisme er den økonomiske imperialismen. Når vesten sender produksjon og tjenester, også gjennom investeringer fra for eksempel oljefondet, til det globale sør, utnytter vestlige land og selskaper den billigere arbeidskraften for egen gevinst. Den billigere arbeidskraften betyr at vestlige selskaper kan ta ut enda større utbytte enn fra arbeiderne i hjemlandet. Dette fører til at velstand hentes ut fra det globale sør, og overføres til vesten.
Den andre formen for imperialisme er den militære imperialismen. Land som USA og Russland deltar i stor grad i kriger og konflikter som destabiliserer det politiske landskapet i utviklingsland. Ofte undertrykker også en okkupasjonsmakt lokalbefolkningen på en brutal måte, for eksempel slik vi så i Irak og ser på den israelske okkupasjonen av Palestina.
Den siste formen for imperialisme er den kulturelle imperialismen. Vestlige land presser sine verdier på andre kulturer grunnet en selvoppfatning om at de vestlige verdiene er viktigere eller bedre. Dette har både skjedd gjennom internasjonale organer som IMF, Verdensbanken, og FN, og gjennom den kulturelle dominansen USA har hatt over den internasjonale samfunnet. Alle tre formene for imperialisme er skadelige for befolkningene i utviklingsland.
Rød Ungdom jobber for:
Å melde Norge ut av NATO og jobbe for en Nordisk forsvarsallianse med Sverige, Danmark, Island og Finland.
At deltakelse i fredsbevarende operasjoner bare skal skje dersom alle parter aksepterer tilstedeværelsen.
Nei til alle utenlandske militærbaser på norsk jord.
At utnyttelse av urfolk, deres land og ressurser, alltid får negative sanksjoner.
Anerkjennelse av stater under okkupasjon av andre, deriblant Vest-Sahara og Kurdistan.
At oljefondet desinvesterer fra okkupasjonsmakter som Israel.